Kun en liten uke før gardeballet for 1501 kontigenten skulle avholdes ble jeg spurt om å holde damenestale. Det kunne jeg selvfølgelig ikke takke nei til, så her er talen jeg holdt
Ærede Gardesjef, kjære befal, kjære gardister, . Men spesielt kjære alle jentene i salen her. På litt for kort varsel fikk jeg det ærefulle oppdraget det er å holde damenes tale.
Det første jeg gjorde var å skrive ned noen stikkord, selvstendige, vakre, omtenksomme, gode, lista ble utrolig lang, men det ble liksom ikke noen tale ut av det. Så som den halvkvisete nerden jeg er måtte jeg ty til google på jakt etter tips og inspirasjon. For å si det sånn var det vel ikke akkurat den største motivasjonsboosten når den første som dukket opp var «Damenes tale er en av de vanskeligste talene å holde, det er en kompleks tale som krever mye av taleren» — Jeg visste jo ikke hva kompleks betydde engang..
Heldigvis sto det også at det var en god idé å ta inn sammenligninger. Så forrige uke når jeg sto foran slottet i stivkuling og sprutregn var det ikke vanskelig å se likheter til damene. For akkurat som en orkan er jentene ville og våte når de kommer, men så river de med seg både hus og bil før de stikker igjen.
Etter å ha hatt kjæreste i snart tre år og vært i forsvaret, var det også ganske lett å se likheter mellom jenter og våpen det krever fryktelig mye puss og vedlikehold før du får noe moro ut av det.
Vi gutta i garden er kanskje de heldigste gutta i forsvaret, for garden er nemlig den avdelingen med flest jenter. Det betyr at vi i gjennom hele førstegangstjenesten har hatt dobbelt så mange sekker å bære, vi har måtte dusje dobbelt så ofte og vi har blitt kjeftet huden full om vi så mye som prøvde oss på å slippe en liiiiiten fis på tv stua.
I mine øyne har jentene forandret seg mye iløpet av året.
Når vi kom på Terningmoen var jentene litt som Afrika, uutforsket og spennende.
Når vi var ferdig med rekrutten og reiste til huseby var jenten blitt litt mer som Norge, likestilte med oss gutta og de var liksom en del av gjengen.
Nå som det nærmer seg dimmisjon derimot er jenten mer som Syria, vi alle ser at de trenger oss, de lengter etter stormakter med kraftige våpen av grov kaliber og godt trente infanterister som kan gjenerobre de krigsherjede kroppene deres. Men stormaktene har dessverre mistet litt interessen og øyner muligheten til å snart kunne flytte tilbake til land med fred. Unntatt visekorporal Nordsletten da som gladelig har stilt både våpen og kropp til disposisjon.
Det har heldivis ikke bare vært negativt å ha jenter rundt oss da, vi har hatt noen der når vi lengtet hjem og trengte en klem, vi har hatt noen som faktisk bryr seg om hvordan vi har det.
Dere kvinner, jenter, damer, gardister eller hva dere nå enn vil bli kaldt er bare helt fantastiske, det er dere som er den siste lille biten som kan få et godt liv til å bli perfekt, det er dere som gjør at vi tar oss best ut og det er dere som gjør det mulig for oss å slappe ordentlig av — jeg tror jeg snakker for alle gutta her når jeg sier at vi er veldig veldig veldig veldig glad i dere.
Nå skal dere snart få fortsette med (xXxXxXxXxX)
men først vil jeg at alle gutta i salen reiser og hever glassene for de perfekte jentene vi er så heldige å ha her i kveld. Uten dere ville det blitt et kjedelig ball.
Kos dere videre i kveld, takk for meg!
